Hva gjør dere på jobben hvis vannet forsvinner?

Beredskap begynner med vann

Internasjonal utrygghet, villere vær og teknologi sårbar for sabotasje gjør at alle deler av samfunnet må legge planer for hva vi gjør når det vi tar for gitt forsvinner.

De aller fleste virksomhetene i Stavanger er avhengige av vann. Hvis vannforsyningen uteblir, kan matbutikker, restauranter, store og små arbeidsplasser, barnehager og skoler raskt få problemer med å opprettholde driften. Både private og offentlige virksomheter vil få utfordringer med å opprettholde produksjonen, hygienen og helsen.

Situasjonen vil være kritisk, ikke bare for inntekter og drift, men for samfunnssikkerheten. Næringslivet er en viktig del av totalberedskapen.

Så, hva gjør dere hvis vannet forsvinner i mange timer eller dager?

En undersøkelse fra Oslo kommune viser at seks av ti virksomheter er avhengige av kontinuerlig vannforsyning for å opprettholde normal drift.  bare én av tre virksomheter har en plan for hva de gjør hvis vannet blir borte i mer enn åtte timer. 15 % har skriftlig beredskapsplan. fire av ti har ikke gjort noen tiltak på dette området. halvparten av lederne mener ansvaret for vannberedskap ligger hos kommunen – ikke hos dem selv. Kilde: Oslo kommune

Spørsmål dere må stille dere selv

Gå gjennom disse spørsmålene sammen, så er virksomheten bedre forberedt seg på uforutsette hendelser og har bedre muligheter for å holde driften i gang:

1. Behov og sårbarhet

• Hvor viktig er vann for vår daglige drift?
• Hva stopper opp først hvis vannet forsvinner?
• Hvor raskt vil det få konsekvenser – minutter, timer eller dager?
• Har vi kartlagt hvilke deler av virksomheten som er mest avhengige av vann (produksjon, hygiene, kjøling og lignende)?
• Har vi analysert ulike scenarier – midlertidig svikt, langvarig bortfall, delvis eller total mangel?

2. Planverk og rutiner

• Har vi en skriftlig beredskapsplan som dekker bortfall av vann?
• Når ble planen sist oppdatert?
• Hva er rutinene for å varsle ansatte og ledelse hvis noe skjer?
• Har vi gjennomført en beredskapsøvelse de siste to årene på bortfall av vann?
• Har vi en plan for alternative vannkilder og nødløsninger?

3. Tiltak og utstyr

• Har vi mulighet for å lagre vann?
• Har vi tenkt gjennom løsninger for hygiene og sanitærforhold uten vann?
• Har vi backup-planer for drift – kan vi for eksempel flytte driften til et annet sted eller stanse den midlertidig?

4. Roller og ansvar

• Hvem har ansvar for beredskapsplanen?
• Vet alle ansatte hva de skal gjøre ved bortfall av vann?
• Har vi en kontaktperson, med stedfortreder, som kan følge opp med kommunen ved en krise?
• Kan ansatte jobbe hjemmefra hvis vi ikke kan bruke lokalene våre?

5. Kommunikasjon

• Har vi en plan for å informere ansatte, kunder, klienter, brukere og partnere raskt ved en hendelse?
• Har vi vurdert hvordan vi samarbeider og deler informasjon med lokalsamfunnet?

6. Evaluering og læring

• Har vi gjort en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for bortfall av vann, strøm eller digitale tjenester? (for eksempel om økonomi, drift og omdømme)
• Hvordan lærer vi av hendelser og øvelser, og bruker denne innsikten til å utvikle og forbedre beredskapsplanene våre?

7. Samarbeid og støtte

• Har vi dialog med andre virksomheter om beredskap?
• Vet vi hvor vi kan finne råd og veiledning?
• Har vi snakket med utleier eller byggets driftsselskap om felles løsninger?
• Har vi inngått avtaler med private vannleverandører for nødforsyning?

8. Bransjespesifikke hensyn

• For serveringssteder: Kan vi servere mat uten tilgang på vann?
• For hoteller: Hvordan håndterer vi gjester uten dusj, toalett og renhold?
• For datasentre: Har vi avhengigheter som indirekte krever vann (kjøling e.l.)?
• For helseinstitusjoner: Har vi et minimumsnivå for hygiene og omsorg?

Lag enkel plan – og øv på døgn uten vann

Med utgangspunkt i spørsmålene ovenfor

• lag en enkel beredskapsplan – hvem gjør hva hvis vannet forsvinner?
• kartlegg hvor dere er mest sårbare (produksjon, hygiene og drift).
• vurder tiltak som vannlager, alternative sanitærløsninger eller nødrutiner.
• øv på scenarioer: Hva gjør dere hvis vannet forsvinner i 12–24 timer?
• snakk med gårdeier eller driftspartner – hva er deres plan?

Hva skjer hvis vannet forsvinner i Stavanger?

Sikkerheten for vannforsyningen er god i Stavanger-regionen. Vi får vann fra IVAR, som henter det fra kilder i Gjesdal og Bjerkreim.

Men også her kan vi oppleve svikt i forsyningen eller forurensing av drikkevannet.

Både IVAR og kommunen har gode systemer for rutiner for å avdekke lekkasjer og sette i verk raske tiltak når vannforsyningen svikter. Men i verste fall vil rundt 150 000 innbyggere i Stavanger, mange institusjoner og flere tusen arbeidsplasser kunne miste både drikkevann og vann til vask, rens og avløp.

Uten vann stopper samfunnet fort opp:

• Serveringssteder, hoteller og butikker stenger
• Skoler og barnehager stenger, foresatte må hjem fra jobb fordi små barn må hjem
• Kultur og fritidsaktiviteter avlyses
• Kontorer og helseinstitusjoner kan bli tvunget til å stenge
• Næringslivet kan lammes, og kritiske samfunnsfunksjoner kan bryte sammen.

Kommunens prioriteringer ved bortfall av vann

Stavanger kommune har plikt til å forsyne hver innbygger med tre liter vann i døgnet under en krise. Men viktige institusjoner som sykehus, legevakt og andre helse- og omsorgstjenester blir naturlig nok prioritert foran alle oss andre.

Derfor må alle virksomheter ha sin egen beredskap og plan for å holde driften i gang.

Det viktigste spørsmålet er: Hvordan kan vi fortsette driften hvis vannet plutselig forsvinner?

Mer informasjon

• Direktoratet for beredskap: Råd om egenberedskap for virksomheter
• Stavanger kommune: Slik klarer du deg i en krise
• Samfunnssikkerhet og beredskap i Stavanger kommune