Strategi for kvalitet i stavangerskolen 2025-2030

Forord

I perioden etter forrige strategi, har arbeidet med å implementere ny læreplan pågått parallelt med å lede og lære gjennom en pandemi, og det har blitt innført ny opplæringslov. I opplæringsloven er elevenes rett til å medvirke og vurderinger om hva som er til beste for eleven forsterket. Stavangers strategi for samarbeid med barn gir et godt utgangspunkt for å etterleve bestemmelsene i loven.

Elevene i stavangerskolen har fortsatt gode læringsresultater og høy trivsel, men de gir i større grad tilbakemelding om mobbing og krenkelser, samt dalende motivasjon. Samtidig rapporterer ansatte om en mer krevende og mindre motiverende arbeidssituasjon. Disse faktorene kan vi ikke se bort fra i det videre arbeidet.

Kompetansen og arbeidsinnsatsen til de ansatte i skolen er våre viktigste ressurser, og derfor helt avgjørende for å lykkes. Den viktigste endringen i denne revideringen av strategien er derfor at arbeidsforhold og forventninger til skolens ansatte er innarbeidet som en integrert del av arbeidet med utvikling av kvalitet i skolen. For å kunne opprettholde vårt oppdrag med å gi barn og unge en opplæring som er relevant for deres liv nå og i fremtiden, må stavangerskolen, i tråd med kommunens visjon bygge fellesskap for ansatte, elever og foreldre, preget av mestring og samarbeid.

For å oppnå disse målene har stavangerskolen i denne reviderte strategien valgt innsatsområdene trygghet, faglighet og mestring for den kommende femårsperioden. Vi tror at dette vil ruste oss bedre til å møte dagens samfunnsutfordringer og bringe ytterligere motivasjon, lærings- og arbeidsglede inn i skolen. Revideringen av strategi for kvalitet har vært et omfattende samarbeidsprosjekt. Det er derfor på sin plass å takke elever, ansatte og ledere, hovedtillitsvalgte, utvalget for stavangerskolens offentlige utredning, Kommunalt foreldreutvalg og Mobbeombudet for bidrag og innspill gjennom deltakelse i innspillsmøter, arbeidsgrupper og ledersamlinger. Vi håper at denne reviderte strategien i sin helhet, om ikke i alle detaljer, reflekterer deres perspektiv.

Innledning

Stavangerskolen består av 48 barne- og ungdomsskoler, og de kommunedekkende virksomhetene: Lenden skole- og ressurssenter, Johannes læringssenter, Kulturskolen og Stavanger pedagogisk-psykologiske tjeneste (PPT). Videre i strategien vil stavangerskolen være begrepet som brukes for å omfatte alle disse.

Stavangerskolen sitt oppdrag er å danne og utdanne fremtidens innbyggere. Opplæringen skal, i samarbeid og forståelse med hjemmet, åpne dører mot verden og framtiden og gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring1.

Opplæringslovens formålsparagraf beskriver verdier som er forankret i menneskerettighetene, og i ulike religiøse og humanistiske tradisjoner, og gir skolen et oppdrag som lærings- og danningsarena. Verdiene er grunnlaget for demokratiet vårt, og skal hjelpe oss å leve, lære og jobbe sammen i en kompleks samtid og en ukjent framtid.

Disse verdiene er også grunnmuren i skolene i Stavanger. Verdiene skal være levende i alle skolene våre og ha betydning for hver elev, gjennom formidling av kunnskap og utvikling av holdninger og kompetanse. De samme verdiene og holdningene skal prege de ansattes møte med elevene og hjemmet.

Denne strategien for kvalitet i stavangerskolen skal bidra til å tilpasse det nasjonale oppdraget til lokale forhold. Den skal vise retning og peke på viktige områder for stavangerskolen frem til 2030. Skolene og PPT i Stavanger skal følge opplæringsloven, forskriftene og læreplanverket Kunnskapsløftet2 og rammeplan for SFO3. Kulturskolen jobber etter ramme -og temaplan for kulturskolen4.

Stavangerskolen skal være et sted der alle ansatte deler våre felles grunnleggende verdier. Verdiene viser retning og legger grunnlag for stadig utvikling av praksis5. Våre ledere skal lede etter felles rammeverk for ledelsespraksis for stavangerskolen6. Som leder skal man sette retning, bruke ressursene strategisk og sørge for et trygt arbeids- og læringsmiljø. Ledere skal sammen med ansatte forbedre undervisningen og læringsaktivitetene, og lede utviklingsprosesser i fellesskapet.

Strategien bygger videre på føringer fra Strategi for samarbeid med barn7, som peker på forutsetninger for barns deltakelse. Eleven har rett til å være med og si sin mening i saker som angår dem. Skolens ansatte skal derfor lytte til elevenes meninger og ta hensyn til hva som er best for dem8.

Som en del av forarbeidet til denne strategien ble Arbeidsgruppen for stavangerskolens offentlige utredning9 opprettet i august 2024 for å utvikle et kunnskapsgrunnlag som peker på utfordringer og muligheter i dagens skole. Ansatte, elever og foreldre delte sine kunnskaper og erfaringer i prosessen. De samlede innspillene viser at læring, danning, robusthet, inkludering og fellesskap er viktige mål for Stavangerskolen. Utvalget anbefalte at motivasjon ble et viktig utviklingsområde frem mot 2030.

Motivasjon og mestring ses gjerne i sammenheng. Som mennesker trenger vi alle å bli sett og anerkjent, få muligheter til å utforske, prøve, feile og øve for å utvikle faglig selvtillit, mestringstro og selvrespekt. Gjennom arbeidet med denne strategien ønsker vi å bidra til å løfte frem stavangerskolen som et fellesskap der alle skal oppleve mestring og glede i hverdagen både som elev og ansatt. Mestring gir motivasjon, og motivasjon løfter mulighetene for å lykkes i fremtiden.

Strategien er et overordnet styringsdokument for ansatte i stavangerskolen, men skal også vise elever, foreldre og andre viktige aktører i laget rundt at de har en sentral rolle som samarbeidspartnere. Det er lokal skolemyndighet sitt ansvar å sette retning i stavangerskolen gjennom denne strategien, mens skolens ledelse sammen med sine ansatte og samarbeidspartnere har ansvar for å sette strategien ut i livet i skolene. Jevnlige evalueringer gjøres i lys av rammeverk for ledelsespraksis i stavangerskolen og gjennom skolenes- og lokal skolemyndighet sine kvalitetsvurderingssystemer.

Strategidokumentet starter med å beskrive stavangerskolens visjon, deretter hvilke verdier og innsatsområder om er gjeldende og rammer for hjem- skole samarbeidet og skoledemokrati. Til slutt gis det en beskrivelse av samarbeidsarena og måleindikatorer som brukes i stavangerskolen, og av hva som er forventet av skolenes arbeid med kvalitetsutvikling. Lokale styringsdokumenter og planer som er gjeldende for stavangerskolen er lenket i strategien der det er relevant for innholdet, og gir dermed rom for fordyping.

Visjon for stavangerskolen

Vi bygger fellesskap gjennom samarbeid - for økt motivasjon og glede!

Verdier og innsatsområder i stavangerskolen

Elever og ansatte står i kjernen av stavangerskolen og denne strategien. Laget rundt består av viktige samarbeidspartnere som foreldre, PPT, barnevernstjenesten og andre. Fellesskap og samarbeid mellom elever, ansatte og andre i laget rundt er verdier som ligger til grunn for stavangerskolens praksis. Disse verdiene skal bidra til et inkluderende og støttende læringsmiljø hvor alle er verdsatt og hørt, og hvor balansen mellom individets rettigheter og hensynet til fellesskapet er gjenstand for kontinuerlig vurdering. Våre fremhevede innsatsområder frem mot 2030 er trygghet, faglighet og mestring. Trygghet for elever og ansatte er avgjørende for at skolen skal kunne være en fellesarena for faglig utvikling, der både elever og ansatte opplever mestring.

Verdier som skal ligge til grunn for praksis

Fellesskap

Deltakelse i felleskap gir økt opplevelse av tilhørighet og støtte for den enkelte. Om man opplever å være en del av et større fellesskap, kan det motivere til å bidra positivt og gi støtte til andre. Sammen kan vi skape et sterkere samfunn hvor flere har muligheten til å lykkes.

Skolen som fellesskap spiller en avgjørende rolle i samfunnet, ettersom det er her mye av grunnlaget for fremtidige generasjoner legges. Skolen er ikke bare en arena for akademisk læring, men også for sosial og emosjonell utvikling. Skolen skal danne og utdanne, og ved å fremme et inkluderende og støttende skolemiljø, formes ansvarlige, empatiske og samarbeidskompetente unge mennesker som vil være i stand til å bidra positivt til samfunnet.

Skolen skal derfor være et sted der alle elever opplever å tilhøre et fellesskap, og alle som arbeider på skolen har en viktig rolle i å legge til rette for denne opplevelsen. For noen elever vil det å kunne delta i felleskapet kreve tilrettelegging både i og utenfor klasserommet.

Å lære er ikke bare en individuell prosess, men også noe som skjer i et fellesskap der alle deltar aktivt og bidrar til hverandres læring. Ved å gjøre læring i faget til et meningsfullt felles prosjekt, bidrar det til å skape et inkluderende læringsfellesskap. God faglig tilrettelegging og varierte arbeidsmåter er en forutsetning for å gi alle en reell mulighet til å delta i fellesskapet.

Ansatte med god kompetanse og trygge relasjoner til elevene er avgjørende for at vi får et inkluderende og godt utdanningsløp for alle. Gjennom fellesskapsskapende undervisning10 og aktiviteter kan ansatte fremme opplevelsen av tilhørighet og mestring for alle elever. Ansatte kan gjennom væremåte og holdninger, undervisning og tilrettelegging av aktiviteter, skape en trygg og inkluderende kultur.

I tillegg til å være et fellesskap for elever, er skolen også et arbeidsfellesskap for de ansatte og deres ledere. Når ansatte samarbeider og deler kunnskap og erfaringer, gir det bedre

læringsresultater for elevene og gjør arbeidet mer meningsfylt for den ansatte. Hvis ansatte ser at deres bidrag har betydning, øker følelsen av tilhørighet og støtte. Å være en del av et større fellesskap kan motivere til å bidra positivt og støtte andre.

Foreldre har et individuelt ansvar for å bidra til felleskapet, Det innebærer å se egne barn som en del av felleskapet, og bidra til å skape toleranse for at alle barn har en likeverdig rett til å delta og bidra. På denne måten blir foreldre en støtte i arbeidet med et godt felleskap hvor alle elever kan finne sin rettmessige plass.

Samarbeid

Samarbeid er en grunnleggende verdi i stavangerskolen, som omfatter både elever, ansatte og foreldre. Gjennom samarbeid kan alle oppleve å bli sett og hørt, og slik føle seg som en verdifull del av fellesskapet. Dette styrker både individets selvfølelse og fellesskapets kraft, og bidrar til å skape et trygt og godt miljø for alle involverte.

Individets rolle i samarbeidet er både et ansvar og en styrke. Ansvaret ligger i at man må ta aktivt ansvar for sin egen deltakelse og være åpen for å lære av andre. Styrken ligger i at respektfulle meningsutvekslinger fører til felles forståelse og økt handlekraft. Samarbeid kan også styrke individet ved å utvikle ferdigheter og kunnskaper sammen med andre. Når man deler sine perspektiver og evner, beriker det fellesskapet og skaper et inkluderende miljø for personlig og kollektiv utvikling.

Gjennom samarbeid lærer elevene å arbeide med andre, løse utfordringer og forstå ulike perspektiver. I læringssituasjoner og aktiviteter som legger til rette for meningsutveksling, der ulike synspunkter og ideer kan møtes, fremmes reell elevdeltakelse som kan bidra til mestring og læring. Et samarbeid mellom ansatte og elever, hvor elevene aktivt deltar i beslutningsprosesser som påvirker deres hverdag, styrker deres motivasjon og følelse av tilhørighet i elevdemokratiet11.

Samarbeidet mellom ansatte i skolen er avgjørende for å skape et godt arbeids- og læringsmiljø. Deltakelse i profesjonelle læringsfellesskap innebærer at alle ansatte har en forpliktelse til å medvirke og bidra i et fellesskap der man reflekterer over felles verdier og videreutvikler egen praksis12. Gjennom samarbeid kan ansatte bruke sine ressurser, kunnskaper og ferdigheter sammen for å oppnå noe de ikke nødvendigvis kunne ha fått til alene. Når ansattes innspill lyttes til før beslutninger tas, bidrar det til et vedsettende arbeidsmiljø.

Et respektfullt samarbeid mellom hjem og skole er viktig. Foreldres engasjement bidrar til skolens arbeid både gjennom deltagelse i råd og utvalg, og gjennom dialog med skolen. Dette samarbeidet blir verdifullt når hjem og skole opptrer som likeverdige parter, men med ulike roller. Skolen er den profesjonelle part, mens foreldre er skolens ansattes viktigste samarbeidspartnere. I samarbeid med alle foreldre er god kommunikasjon viktig. For flerspråklige foreldre må det legges til rette for hensiktsmessig kommunikasjon, om nødvendig ved bruk av tolk, for å forebygge misforståelser mellom hjem og skole. Foreldres medvirkning kan bidra til å styrke både individet og kollektivet ved å fremme en kultur der alle føler seg verdsatt og inkludert. Dette bidrar til å bygge sterke og støttende skolemiljø hvor alle parter jobber sammen for elevenes beste.

Innsatsområder som underbygger verdiene

I dette kapittelet beskrives innsatsområdene trygghet, faglighet og mestring. Under hvert innsatsområde et det utviklet tegn på god kvalitet.

For å lykkes med våre innsatsområder kreves det gode samarbeidsarena og måleindikatorer for å identifisere, måle og evaluere skolenes prestasjoner og utvikling innenfor sentrale områder som faglig fremgang, trivsel og arbeids- og læringsmiljø for elever og ansatte. Samarbeidsarena og målindikatorer ligger samlet med en mer utfyllende beskrivelse i slutten av dette strategidokumentet.

Trygghet - for trivsel og læring

Hver enkelt elev, ansatt og forelder har et ansvar for å bidra til et trygt og inkluderende skolemiljø13. Ved å vise respekt, omsorg og bidra til samarbeid kan vi være med på å skape en skole som fremmer motivasjon og glede. Dette innebærer å aktivt motarbeide mobbing og krenkelser, støtte hverandre og bidra til en kultur der mangfold ses på som en ressurs. Sammen bygger vi et fellesskap som kjennetegnes av helse, trivsel og læring for elever og ansatte i stavangerskolen.

Trygghet er grunnlaget for et godt lærings- og arbeidsmiljø. Et støttende læringsmiljø er avgjørende for elevenes faglige og sosiale utvikling, og skapes av omsorgsfulle voksne som samarbeider med elevene.

I undersøkelser rapporterer elevene i stavangerskolen om god trivsel, men samtidig er det flere elever enn før som rapporterer om økende grad av mobbing. Det er høyrere grad av mobbing på barnetrinnet enn på ungdomstrinnet, men forskjellene er mindre enn før.

Skolen skal lære elevene å utvise dømmekraft og samhandle på en måte som fremmer trivsel for alle. Normer og verdier i læringsmiljøet påvirker elevenes sosiale utvikling, og vennskap skaper tilhørighet. Elevene skal lære å respektere forskjeller og forstå at alle har en plass i fellesskapet. Alle på skolen, og foreldre som samarbeidsparter, har et felles ansvar for å fremme trivsel og læring, samt forebygge mobbing og krenkelser.

For at skolen skal være et godt sted for læring og utvikling for elevene, og en god arbeidsplass for ansatte, er tillit mellom myndigheter, lokal skolemyndighet, skoleleder, ansatte, elever og foreldre avgjørende. Gjensidig tillit er fundamentet i hjem-skole-samarbeidet. Skolen skal møte elevene med tillit, respekt og krav, og de skal få utfordringer som fremmer danning og lærelyst. Foreldre skal møte skolens ansatte med respekt og medvirke til å finne gode løsninger for egne barn, og i arbeidet for å fremme et godt læringsmiljø for alle.

Systematisk Helse, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) i skolene er utformet for å sikre ansattes trygghet. Ved å følge lover og forskrifter, og ved å oppdage og håndtere problemer i tide, skaper vi gode arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøet påvirker ansattes helse og jobbengasjement. Ledere tillitsvalgte og verneombud har et spesielt ansvar for å jobbe systematisk med HMS-arbeid for å forebygge ulykker og skader, og fremme et trygt arbeidsmiljø.

Trygghet - tegn på god kvalitet:

• Skolen fremmer et trygt og inkluderende miljø preget av trivsel, respekt og psykologisk trygghet, der både elever og ansatte blir sett og hørt.
• Skolen sikrer en systematisk evaluering av arbeidet med et trygt og godt arbeids -og læringsmiljø der bruk av data14 inngår.
• Ansatte sørger for god klasse- og gruppeledelse, som skaper forutsigbarhet og trygget for elevene.
• Alle kjenner godt til skolereglene, og de ansatte reagerer konsekvent og rettferdig ved uønsket oppførsel.
• Skolen ivaretar og sikrer et systematisk HMS-arbeid der medvirkning med ansatte og ansattrepresentanter er ivaretatt.
• Hjem-skole-samarbeidet er preget av gjensidig tillit og respekt.

Faglighet - vi bygger laget gjennom faget

Faglighet i skolen innebærer en kontinuerlig utvikling av både individuell og kollektiv kompetanse for ansatte og elever. Lokal skolemyndighet, skoleledere og ansatte, i samarbeid med PPT, Lenden og Johannes læringssenter, har dermed et felles ansvar for å sikre god kvalitet i skolen, som er i tråd opplæringslov15, læreplanverket16, rammeplan for SFO17 og ramme- og temaplan for kulturskolen18.

Faglig læring er en viktig del av grunnopplæringen. Å bygge laget gjennom faget handler om hvordan lærere kan skape trygge og gode læringsmiljø ved å planlegge for felleskap i undervisningen av fag19. For elever innebærer faglighet å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter i ulike fag, samt å utvikle holdninger, evnen til refleksjon og kritisk tenkning. Skolen skal fremme dybdelæring, slik at elevene kan anvende det de har lært i ulike sammenhenger og mestre faglige utfordringer. Mestring i fag må ses i sammenheng med de to andre innsatsområdene; trygghet og mestring.

Nasjonale prøver har over tid vist at elevene på 5., 8. og 9. trinn i stavangerskolen i snitt kan lese, regne og anvende engelsk bedre enn gjennomsnittet av elevene i Rogaland og nasjonalt. Trenden på regning og lesing er likevel nedadgående. For at alle elever skal lære mest mulig, trenger vi ansatte med solid faglig kompetanse som kan støtte dem i læringen – og elever som er motiverte og har lyst til å lære.

For ansatte betyr faglighet mer enn å ha god kompetanse i fag. Det betyr også å utøve pedagogisk og faglig skjønn i komplekse situasjoner, og å videreutvikle sin dømmekraft gjennom dialog og samarbeid med kolleger, og ved å holde seg faglig oppdatert på relevant forskning. Kollektiv faglighet handler om å bygge en felles forståelse og praksis som styrker skolens kompetanse og læringsmiljø. Dette kan skje i profesjonsfellesskapet som bygger på både praksisfortellinger og forskning

Lærere og andre ansatte er rollemodeller som gjennom egen kunnskapsformidling utvikler elevenes kompetanse, og skaper et læringsmiljø og fellesskap som motiverer og støtter elevenes utvikling.

I fellesskapende didaktikk er ikke det å lære bare en individuell prosess, men også noe som skjer i et sosialt fellesskap der alle deltar aktivt og bidrar til hverandres læring. Skolen skal hjelpe elevene med å reflektere over- og forstå sine egne læringsprosesser. Dette fremmer selvstendighet og mestring. Ved å reflektere over egen og andres læring, kan elevene gradvis ta en aktiv rolle i sin egen utvikling.

Skolen skal tilrettelegge for læring og motivasjon for alle elever, uavhengig av deres forutsetninger. Tidlige tiltak og støtte fra andre yrkesgrupper kan være avgjørende for elevenes utvikling. Samarbeid mellom barnehage, skole og hjem, og andre instanser i laget rundt eleven er viktig for å sikre gode overganger og sammenhenger i hjelpetiltak. Arbeid i skolens ressursteam har som mål å styrke kvaliteten i både det allmennpedagogiske og spesialpedagogiske arbeidet, og være en arena for tverrfaglig samarbeid.

God skoleledelse er avgjørende for et profesjonelt samarbeid og utvikling av individet og kollektivet. Ledelsen skal prioritere samarbeid og relasjoner, og tilrettelegge for elevenes og ansattes læring og utvikling. Skoleutvikling krever et profesjonelt læringsfellesskap som reflekterer over verdivalg og utviklingsbehov, og bruker forskning, teori og erfaringsbasert kunnskap som grunnlag for tiltak. Skoleledelsens rolle i kapasitetsbygging og profesjonsutvikling er regulert gjennom rammeverk for ledelsespraksis i stavangerskolen20.

Faglighet - tegn på god kvalitet:

• Skolen følger læreplanverket og rammeplanen for SFO og ser sammenhenger mellom disse
• Skolens ansatte har god og bred kompetanse som dekker elevenes behov, både i klasserommet og i SFO
• Ansatte i skolen bidrar til å videreutvikle skolens kollektive kapasitet gjennom å bygge kompetanse og styrke motivasjon for endring og utvikling, og setter av tid til å sette seg inn i nyere forskning på aktuelle problemstillinger
• Skolens ansatte tar kollektivt ansvar og har systemer for å følge opp elevenes progresjon og mulighet for læring.
• Lærere anvender varierte undervisningsmetoder og er i dialog med elevene om deres læring og utvikling.
• Skolen bruker ressursteam aktivt i det systemrettede arbeidet på skolen, i og samarbeidet med andre fagområder.

Mestring – hos den enkelte og i kollektivet

Skolen skal legge til rette for at både elever og ansatte opplever å lykkes og at de utvikler seg. Det skjer gjennom mestringsopplevelser. Godt strukturerte miljøer med tilpassede utfordringer og læringsfremmende tilbakemeldinger som skaper lærelyst, er forutsetninger for at å utvikle kompetanse og oppleve mestring. For å kunne oppleve reell mestring må elevene øve på å stå i motstand. Når elevene mestrer, øker deres motivasjon for å lære mer. Motivasjon og mestring ses gjerne i sammenheng. Alle trenger bli sett og anerkjent, oppleve å få bestemme noe selv, få muligheter til å utforske, prøve, feile og øve for å utvikle mestringstro og selvrespekt.

Å mestre kan innebære at elevene får påvirke undervisningen og fritid på skolen ved å medvirke og komme med innspill til temaer, arbeidsmetoder og aktiviteter. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid og egen utvikling gjennom selvvurdering og medvirkning i utforming av vurderingskriterier. Dette gir dem bedre forståelse for hva som kreves for å mestre en oppgave og fremmer deres læring.

Elevene trenger læringsfellesskapet og hverandres anerkjennelse, og de trenger voksne som er nysgjerrige på deres ressurser og støtter dem i å bli en del av felleskapet. Skolen trenger elevenes kunnskap, erfaringer, synspunkter, ideer og engasjement for å skape gode faglige samarbeid, og for å bli en best mulig skole.

Mestringstro er en viktig faktor for ansattes egen utvikling, samtidig som det er viktig i deres arbeid med elever. Kollektiv mestringstro er spesielt viktig i skolen21 Det refererer til de ansattes felles tro på sin evne til å kunne påvirke elevene på en positiv måte. Forskning viser at ansattes kollektive mestringstro har stor innvirkning på elevenes skolefaglige prestasjoner, holdninger og læringsmotivasjon. På skoler der lærerne har høy kollektiv mestringstro, presterer elevene bedre og er mer motiverte for å lære.

Mestring - tegn på god kvalitet:

• Skolen har et samarbeidsklima der elever og ansatte blir anerkjent for sin kompetanse
• Skolens ledelse sørger for medvirkningsprosesser med både elever og ansatte som evalueres jevnlig.
• Skolen har en kultur for samarbeid og mestringstro, hvor ansatte kontinuerlig reflekterer over, foredler og forbedrer egen praksis
• Elevene får opplæringen og aktiviteter tilpasset sine interesser, behov og forutsetninger. Dette innebærer å gi utfordringer som er realistiske og oppnåelige, slik at alle elever kan oppleve mestring.
• Ansatte fremhever elevenes styrker, og gir konstruktive tilbakemeldinger som fremhever hva elevene har gjort bra og forklarer hvordan de kan bygge videre på dette.
• Skolen fremmer et samarbeid som bidrar til mestring for foreldre, slik at de kan føle seg trygge og kompetente i å støtte barnas læring og utvikling.

Hjem-skole-samarbeid og skoledemokrati

Strategien for kvalitet i stavangerskolen vektlegger betydning av et godt samarbeidet mellom hjem og skole for å styrke elevenes lærings- og oppvekstmiljø. God kommunikasjon mellom hjem og skole bidrar positivt til skolens arbeid med læringsmiljøet og til elevenes trivsel.

Foreldresamarbeid er regulert gjennom opplæringsloven23 og i lokal forskrift om skoleregler24 i Stavanger kommune, som stadfester at foreldre skal støtte skolen i deres arbeid med elevenes læring og utvikling. Skolen skal samarbeide med foreldre om opplæringen til eleven, og foreldrene har et medansvar for å utvikle et godt lærings- og skolemiljø.

Skolen skal hjelpe elevene i arbeidet med skoledemokratiet25, og legge til rette for at alle elevene skal kunne ytre seg og oppmuntre dem til å delta i skoledemokratiet.

Skolen skal ha et samarbeidsutvalg, et elevråd og et foreldreråd (FAU)26. Elevene kan velge å organisere seg på en annen måte. Det kan foreldrene også. Om elevene eller foreldrene ønsker en annen organisering, skal dette fastsettes i skolens egne skoleregler27.

Tydelige rolleavklaringer mellom hjem og skole, og forventninger til foreldre, FAU og klassekontakter er viktig for å skape et trygt og støttende miljø med åpen kommunikasjon mellom samarbeidspartene i laget rundt.

Skolens tilrettelegging og støtte i foreldresamarbeidet

Skolen har det overordnede ansvaret for å ta initiativet til og tilrettelegge for samarbeid med hjemmet. Dette innebærer å sørge for at foreldrene får nødvendig informasjon, og for at de gis mulighet til å ha innflytelse på sine barns skolehverdag. Skolen skal informere foreldre om hva som er forventet av dem ut fra det som er beskrevet i denne strategien.

Skolen skal initiere og tilrettelegge for et godt og respektfullt samarbeid mellom skole og hjem. Foreldrene har hovedansvaret for barnets oppdragelse og utvikling, og deres kunnskap om barna er verdifull for skolen og de skal ha mulighet til å delta aktivt og påvirke beslutninger. Foreldre har derfor mulighet for å bidra til skolens arbeid både gjennom deltagelse i råd og utvalg, og gjennom dialogen med skolen.

Skolens formelle samarbeidsarena med foreldre er samarbeidsutvalget28 som gir råd og kommer med forslag til skoleledelsen, og som skal få være med på å planlegge, gjennomføre og vurdere skolens virksomhet.

Samarbeid om den enkelte elev skjer gjennom samtaler med kontaktlærer, planlagt samtale med kontaktlæreren29 (utviklingssamtaler) og samarbeidsmøter etter behov. Utviklingssamtalen skal klargjøre hvordan eleven, skolen og foreldrene skal samarbeide for å legge til rette for at eleven lærer og utvikler seg30. For noen elever er det behov for et tettere samarbeid mellom skole og hjem. Et slik samarbeid kan skje gjennom faste samarbeidsmøter.

Foreldrenes rolle og ansvar i samarbeidet med skolen

Hjemmets holdning til skole er av stor betydning for elevenes engasjement og skoleinnsats. Skolen må gi tydelig uttrykk for hva den skal og kan tilby, og hva som forventes av hjemmet. God og tillitsfull dialog mellom hjem og skole er et gjensidig ansvar.

Foreldrenes engasjement er viktig for hjem-skole-samarbeidet, og det forventes at de deltar aktivt og bidrar i arbeidet. Foreldre har et medansvar for felleskapet, og de må se egne barn som en del av en større helhet. På denne måten blir foreldrene en støtte i arbeidet med et godt elevkollektiv hvor alle kan finne sin rettmessige plass.

Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) er en viktig arena hvor foreldrene kan uttrykke sine meninger og bidra til skolens arbeid. FAU skal fremme fellesinteresser til foreldre, sikre reell medvirkning, være bindeleddet mellom foreldrene og skolen, og jobbe for et godt læringsmiljø for alle elever. FAU har informasjonsplikt overfor alle foreldre og skal arrangere aktiviteter og være en støttespiller for klassekontakter.

Klassekontakter er foreldrenes tillitsvalgte på klassenivå, valgt for å fremme godt samarbeid mellom hjem og skole og være et kontaktpunkt mot FAU.

Mer detaljert oversikt av de ulike samarbeidsarenaene og roller, med formål og beskrivelse av disse, ligger som vedlegg til strategien.

Hjem-skole-samarbeid - tegn på god kvalitet:

• Samarbeidet mellom hjem og skole preges av åpenhet, respekt og tillit, med felles mål om elevens beste.
• Skolen anerkjenner foreldrene som en viktig kilde til kunnskap om eleven og involverer dem aktivt i elevens utvikling. Deres engasjement har positiv innvirkning på elevens utvikling
• Skolen tar ansvar for å etablere og opprettholde god dialog med hjemmet, og gir tydelig og relevant informasjon.
• Skolen og foreldrene utvikler sammen en felles forståelse og standard for hva godt samarbeid innebærer.
• Foreldre deltar gjennom brukerorganer som FAU og samarbeidsutvalg, og bidrar i utviklingen av skolemiljø og opplæring.
• Samarbeidet mellom hjem og skole evalueres jevnlig for å sikre kvalitet og kontinuerlig forbedring

Arbeid med kvalitetsvurdering og -utvikling

Stavangerskolen skal kjennetegnes av å være en lærende organisasjon med bred kompetanse og høy kapasitet. Formålet med systematisk kvalitetsutvikling er å sikre elevens læring og utvikling. Skolene skal jevnlig vurdere i hvilken grad organisering og gjennomføring bidrar til å nå målene for opplæringen. Det systematiske arbeidet for kvalitet skal støtte utviklingsprosessene i skolene og hos lokal skolemyndighet31. Gjennom disse prosessene etableres et felles kunnskapsgrunnlag for faglig utvikling som vil kunne bidra positivt til lærerprofesjonen32.

Viktige forutsetninger for godt kvalitetsarbeid er å kunne håndtere brytninger mellom styring og tillit, og relasjonelt arbeid i den enkelte skole og lokalsamfunnet. Skoleledere må derfor kunne ta ulike perspektiv for å samarbeide og opprettholde tillit mellom ansatte, elever, foreldre og andre aktører i skolen33.

Skoleledelsens rolle i kvalitetsarbeid

Rektor, sammen med ledergruppen, har det overordnede ansvaret for elevenes læring og utvikling på sin skole34. Skolens ledelse skal lede det pedagogiske og faglige samarbeidet og bidra til å utvikle et stabilt og positivt miljø der alle er motivert for å yte sitt beste35. Det innebærer å ta i bruk ulike former for data og informasjon for å vurdere praksis. Dette hentes blant annet og fra nasjonale prøver, sluttvurdering på ungdomstrinnet, ulike brukerundersøkelser og kartlegginger, og i samtaler med ansatte, elever, foreldre og andre samarbeidspartnere. Videre må skolens ledelse bruke innsikten til å gi retning og legge til rette for elever og ansattes læring og utvikling.

Fortløpende oppfølging av skolens resultater gjennom skolebasert vurdering

Skolene skal jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene som er fastsatt i læreplanverket. og rammeplan for SFO. Elevene skal medvirke i denne vurderingen. I stavangerskolen bruker vi en modell for stegene i skolebasert vurdering:

Få oversikt: skolen må innhente data og etablere et kunnskapsgrunnlag som reflekterer bredden av målene i læreplan og rammeplan for SFO, både faglige og sosiale mål.

Identifisere, velge ut og endre: Skolen skal kontinuerlig vurdere om endringer kan bidra til å øke elevenes måloppnåelse. Elevene skal medvirke i prosessen. Når skolen avdekker forbedringsområder følges disse opp. Skolen vurderer om tidligere iverksatte tiltak kan videreføres. Ansatte skal involveres i analysearbeidet og utarbeidelse av nye tiltak. FAU og SU bør involveres for å sikre bred forankring og foreldremedvirkning.

Evaluere og justere: Etter utprøving skal skolen evaluere de iverksatte endringene og gjøre nødvendige tilpasninger. Det betyr blant annet at endringer som ikke fører til forbedring må tilpasses eller justeres. Skolen justerer sin lokale plan med mål for videre arbeid

Strukturer for oppfølging og rapportering

Som grunnlag for å utvikle skolene, og for å identifisere og følge opp tiltak gjennomføres samtaler, analyser og undersøkelser som gir informasjon til lokal skolemyndighet. Det skrives årlig en tilstandsrapport for stavangerskolen.

Ledersamtale med rektor Årlig gjennomføres ledersamtaler mellom rektor og rektors nærmeste leder, som er kommunalsjef skole eller fagsjef skole. Formålet med ledersamtalen er å støtte og avklare forventninger til den enkelte leder i sitt arbeid med utvikling av kommunen som tjenesteyter, arbeidsgiver og samfunnsbygger. Skolens resultater og avtaler om videre utvikling følges opp i samtalene.

Kvalitetssamtale med skolens ledelse Som en del av oppfølgingen av skolene har rådgivere i oppvekst og utdanning regelmessige samtaler med skolens ledergruppe. Kvalitetssamtaler gjennomføres på hver skole med en frekvens på hvert halvannet år. Formålet med samtalen er å støtte og stille forventninger til skolens arbeid med kvalitetsarbeid. Utgangspunkt for samtalen er skolens datagrunnlag og rammeverk for ledelsespraksis38. Ledergruppen, sammen med oppvekst og utdanning, setter opp prioriterte utviklingsområder for neste periode som følges opp i neste kvalitetssamtale.

Ståstedsanalysen Skolen skal jevnlig vurdere om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til at målene i læreplanverket og rammeplan blir nådd. Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som støtter opp under skolebasert vurdering, og gjennomføres hvert tredje år. Gjennom gode refleksjonsprosesser blant ansatte, skal analysen støtte skolens ledelse i å få innsikt i skolens styrker og utfordringer for å kunne prioritere fremtidige utviklingsområder.

Dialogmøte Dialogmøtet er siste fase av fire, i skolens arbeid med ståstedsanalysen. Målet med dialogmøtet er å få innblikk i skolens hverdag og praksis, og hvilke prioriteringer for videre arbeid med kvalitetsutvikling skolen har gjort. Det er en samtale mellom skolen, oppvekst og utdanning og andre inviterte samarbeidspartnere i etterkant av prosess med ståstedsanalysen. Møtet skal gi rom for å gi støtte og for å utfordre praksis. I etterkant av dialogmøtet lages det en avtale mellom skole og Oppvekst og utdanning på områder skolen vil videreutvikle. Dialogmøtet gjennomføres hvert tredje år, og skolen følger opp utviklingsområdene som kommer frem i avtalen mellom møtene.

Årlig tilstandsrapport om stavangerskolen

Det er fastsatt i opplæringsloven at kommunen som lokal skolemyndighet skal utarbeide en årlig tilstandsrapport om opplæringen39. Rapporten inneholder informasjon om læringsmiljøet, læringsresultater og gjennomføringen til elevene i opplæringen. Rapporten legges frem hver vår for utvalg for oppvekst og utdanning og til bystyret.

Kvalitetsvurdering og -utvikling - tegn på god kvalitet:

Skolens ledelse, i samarbeid med de ansatte

• etablerer et system for skolebasert vurdering der fortløpende analyser av resultater på nasjonale prøver, sluttvurdering, brukerundersøkelser og andre data inngår.
• følger opp skolens resultater i dialog med ansatte, elever, foreldre og oppvekst og utdanning.
• utarbeider en handlingsplan med mål og tiltak for en helhetlig utvikling av skole og SFO som bygger på skolens datagrunnlag, og er i tråd med strategi for kvalitet for stavangerskolen.
• motiverer til utviklingsarbeid og stimulerer til utprøving og nyskaping, og setter av tid til å sette seg inn i nyere forskning på aktuelle problemstillinger for skolen.
• legger til rette for utforsking og refleksjon, og at skolens ansatte kan lære med og av andre samarbeidspartnere.
• evaluerer iverksatte endringer og gjør nødvendige tilpasninger.

Kilder

Arbeidstilsynet. (2020). Medvirkning. Arbeidstilsynet. Hentet fra https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidstid-og-organisering/medvirkning 

Bergsli, A. T. (2021). Slik skal de ansatte ha et ord med i laget. Arbeidslivet.no. Hentet fra https://www.arbeidslivet.no/lonn/bedriftsdemokrati/slik-skal-de-ansatte-ha-et-ord-med-i-laget 

Eells, R. J. (2011). Meta-analysis of the relationship between collective teacher efficacy and student achievement. Hentet fra https://www.researchgate.net/publication/254615557_Meta-Analysis_of_the_Relationship_Between_Collective_Teacher_Efficacy_and_Student_Achivement

Foreldreutvalget for grunnopplæringen. (2025). Slik kan skole og hjem jobbe for et inkluderende klassemiljø i et urolig verdensbilde. Foreldreutvalget for grunnopplæringen. https://foreldreutvalgene.no/fug/hvordan-kan-skolen-og-foreldre-jobbe-for-et-inkluderende-klassemiljo 

Frøyen, W. (2025). Når elevmedvirkning settes på prøve. Utdanningsnytt. Hentet fra https://www.utdanningsnytt.no/elevmedvirkning-opplaeringsloven-statped/nar-elevmedvirkning-settes-pa-prove/431977 

Houge, E. (2020). Slik fremmer og hemmer man mestringstro. Houge Organisasjonspsykologi. Hentet fra http://www.sysehouge.com/2020/01/09/slik-fremmer-hemmer-mestringstro 

Kommunalt foreldreutvalg i Stavanger. (2024). Prosjekt "Foreldre vil med i flokken rundt barnet". Hentet fra https://www.minskole.no/kfu

Kunnskapsdepartementet. (2011). Meld. St. 22 (2010–2011) – Motivasjon – Mestring – Muligheter. Regjeringen.no. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-22-2010--2011/id64125 

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003 

Kunnskapsdepartementet. (2023). NOU 2023:27 – Et nytt system for kvalitetsutvikling. Regjeringen.no. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-27/id3013760 

Lillejord, S., & Børte, K. (2020). Trapped between accountability and professional learning? School leaders and teacher evaluation. Professional Development in Education, 46(2), 274–291. https://doi.org/10.1080/19415257.2019.1585384

Lovdata. (2024). Forskrift om endring i forskrift til opplæringslova (FOR-2024-06-03-900), § 9-6. Hentet fra https://lovdata.no/forskrift/2024-06-03-900/§9-6 

Lovdata. (2024). Forskrift om endring i forskrift til opplæringslova (FOR-2024-06-03-900), § 11-1. Hentet fra https://lovdata.no/forskrift/2024-06-03-900/§11-1 

Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) - Kapittel 1 Formålet med og krava til opplæringa. (2023). Lovdata. Hentet fra https://lovdata.no/lov/2023-06-09-30

Møller, J. (2019). Nye leder- og lærerroller i skolen – konsekvenser for rektorrollen. I K. Helstad og Mausethagen, S. (Red.), Nye lærer-og lederroller i skolen. Universitetsforlaget. 

Stavanger kommune. (n.d.). Rammeverk for ledelsespraksis i stavangerskolen. Stavanger kommune. Hentet fra https://stavangerkommune.sharepoint.com/sites/Skole/SitePages/Rammeverk-for-ledelsespraksis-i-stavangerskolen.aspx 

Stavanger kommune. (2024.). Stavangerskolens offentlige utredning – motivasjon og glede. Hentet 9. juli 2025 fra https://www.stavanger.kommune.no/barnehage-og-skole/skole/Kvalitet-skolen/stavangerskolens-offentlige-utredning---motivasjonog-glede/

Stavanger kommune. (2025). Kvalitetsplan for skole. Stavanger kommune. Hentet fra https://www.stavanger.kommune.no/barnehage-og-skole/skole/Kvalitet-skolen/kvalitetsplan-for-skole/kvalitetsplan/ 

Stavanger kommune. (2025). Samarbeid med barn i Stavanger. Stavanger kommune. Hentet fra  https://www.stavanger.kommune.no/barnehage-og-skole/samarbeid-med-barn-i-stavanger 

Sørlie, M.-A. (2024). Kollektiv mestringstro i skolen − et viktig, men oversett tema. Utdanningsnytt. Hentet fra https://www.utdanningsnytt.no/bedre-skole-fagartikkel-mestring/kollektiv-mestringstro-i-skolen-et-viktig-men-oversett-tema/40443 

Utdanningsdirektoratet. (2024). De viktigste endringene i ny opplæringslov.
Hentet fra https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/skole-og-opplaring/ny-opplaringslov/hva-er-nytt-i-ny-opplaringslov/hva-er-nytt-i-ny-opplaringslov 

Utdanningsdirektoratet. (n.d.). Læreplanverket. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/ 

Utdanningsdirektoratet. (2024). Samarbeid mellom hjem og skole. Hentet fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/fremme-et-godt-skolemiljo-og-forebygge-krenkelser/samarbeid-mellom-hjem-og-skole

Vedlegg

Beskrivelse av arenaene for samarbeid i stavangerskolen

I stavangerskolen legges det stor vekt på samarbeid og medvirkning både for elever, ansatte og foreldre. Det meste av samarbeidet foregår gjennom uformell dialog med skolens ansatte, og bidrar til at skolen er en trygg og god arena for læring og utvikling. Noe av samarbeidet er likevel regulert gjennom deltakelse på mer formaliserte arenaer. Oversikten under viser en beskrivelse, i alfabetisk rekkefølge, de samarbeidsarenaene som er omtalt i strategien. Tabellen er ikke uttømmende.

Beskrivelse av måleindikatorene i stavangerskolen

Denne tabellen viser ulike måleindikatorer som benyttes i stavangerskolen. Indikatorene, i alfabetisk rekkefølge, er utformet for å identifisere, måle og evaluere skolenes prestasjoner og utvikling innenfor sentrale områder som faglig fremgang, læringsmiljø, helse og trivsel for elever og ansatte. Tabellen er ikke uttømmende.